Adelaide

Adelaide! Jeg er rett og slett stum av denne byen, og menneskene her. Aldri før har jeg møtt vennligere mennesker. Innbyggerne her er rett og slett genuint snille, blide, positive og hjelpsomme. Jeg er ikke overrasket over at dette er kåret til en av verdens beste byer å bo i.

Bilde

Hostellet jeg bodde på i Adelaide.

2014-02-24 15.25.49

En av Adelaides mange, fine parker.

En av Adelaides mange, fine parker.

Bilde

Omvisning i Haigh’s sjokoladefabrikk

2014-02-24 14.05.58

Så mye sjokolade!

Disse leilighetene ligger langs stranden nedenfor. Her skal jeg flytte når jeg er gammel.

Disse leilighetene ligger langs stranden nedenfor. Her skal jeg flytte når jeg er gammel.

2014-02-24 18.10.56

Så var man på vei til Perth.  Så solnedgangen fra flyet i nesten to timer!

Så var man på vei til Perth. Så solnedgangen fra flyet i nesten to timer!

Reklamer

Great Ocean Road

I slutten av midt opphold i vakre Melbourne møtte jeg en australsk backpacker som skulle kjøre fra Melbourne til Adelaide. Flaks for meg, siden jeg lette etter noen jeg kunne sitte på med denne strekningen. Hvis du kjører langs kysten på denne strekningen kjører du på Great Ocean Road, noe som er en av de største høydepunktene i Australia. Vi kjørte 1100 km på to døgn i en campingvan og så utrolig mye flott på veien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The London Bridge

The London Bridge

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The Twelve Apostles

The Twelve Apostles

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The Twelve Apostles

The Twelve Apostles

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Melbourne ♥

Dette er min femte dag i Melbourne. Melbourne er en by jeg har falt pladask for. Utrolig fin by, i tillegg til et særeget preg, med mer personlighet enn jeg noen gang har sett i en by før. Kultur er stort i Melbourne, og det merkes på de mange lokale konsertene på barene her, og på street art og annen kunst rundt om i hele byen. Før jeg dro til Melbourne registrerte jeg meg på en side som heter Couchsurfing. Der etterspurte jeg en sofa å sove på mens jeg skulle være i Melbourne. Derfor har jeg sovet i en leilighet hos to veldig koselige menn. De har vært inkluderende, laget mat til meg, tatt meg med ut og gitt meg mange tips. Jeg kunne ikke bedt om et bedre sted å være! Jeg fikk til å med en gjesteseng, og måtte ikke sove på sofaen.

Mens jeg har vært i Melbourne har jeg gått rundt i byen, shoppet, beundret street art, dratt på noen hyggelige puber, og møtt igjen ei venninne fra Sydney som bor her for øyeblikket. I dag dro jeg til Brighton Beach, og til et kunstmuseum.

Synd at jeg drar fra denne fantastiske byen i morgen, men jeg gleder meg masse til Great Ocean Road!

Bilde

20140217_162651BildeBildeBildeBildeBildeBildeBildeBilde

Great Barrier Reef

Endelig var de to dagene med teori og plasking i bassenget over, og det var på tide å dra ut i båten på Great Barrier Reef. Vi var cirka 30 som dro ut for å dykke. En del av de var med på kurset mitt fra før av, så jeg kjente de fra før av. Og Leo (en veldig god venn jeg fikk i Sydney) var også med på denne båten. Jeg gjennomførte åtte dykk, inkludert et nattdykk på denne turen. Jeg snorklet også to ganger. Etter mitt andre dykk den andre dagen var kurset bestått og jeg fikk min Open Water-sertifisering. Det vil si at jeg kan dykke ned til 18 meter, og at jeg kan gjøre dykk alene uten instruktør. Men etter dette fikk vi også tilbud om å ta Adventure-sertifisering i tillegg, til en veldig rimelig penge. Jeg slang meg på dette, og gjennomførte dermed et dypdykk, et nattdykk, fotograferingskurs og -dykk, og noe mer teori. Det var veldig spennende og utfordrende, og det vil si at nå kan jeg utføre 30 meter dype dykk, og også gjøre nattdykk alene. 

Det var tre innholdsrike og spennende dager. Det var også veldig koselig og sosialt. Vi hadde det veldig moro på båten. Jeg så to digre skilpadder som er estimert til å være rundt 140 år gamle, mange haier, sovende fisk og haier, Nemo og veldig mye vakre koraller. For en opplevelse. Jeg gleder meg til å dykke mer på reisen min.

 

BildeBilde

BildeBildeBildeBilde

Cairns: Bungy jump && skydive

Etter to rolige og nokså kjedelige dager i Mission Beach var det godt å komme til et sted der det faktisk var litt action igjen! Jeg dro til Mission Beach fordi det er et av de aller beste stedene å gjøre fallskjermhopp i. Været da jeg var der var dog for dårlig til å gjennomføre et fallskjermhopp, så det ble avlyst begge dager.

I Cairns dro jeg raskt til et reisebyrå for å få endret planene mine slik at jeg kunne få gjennomført fallskjermhoppet på et senere tidspunkt. Det vi fant ut at var den eneste muligheten jeg hadde var å endre strikkhoppet mitt til denne dagen. Så det gjorde jeg, og det tok ikke mer enn tre minutter fra jeg forlot reisebyrået til bilen som kjørte oss dit plukket meg opp! Der dro jeg, uten å ha fortalt en sjel om at jeg skulle gjøre et 50 meters stup i strikk denne dagen! I bilen dit møtte jeg fire hyggelige japanske gutter på omtrent samme alder som meg. De ble svært henrykt over mine få japanske gloser, og at jeg skal til Japan på denne turen. Jeg var først ute til å gjøre strikkhoppet. Jeg trodde jeg skulle være mer nervøs da jeg kom dit, men nervøsiteten økte da jeg gikk opp trappene, og etasje etter etasje ble jeg mer og mer nervøs. Som de fleste av dere vet så har jeg en grusom frykt for høyder (noe som er litt av grunnen til at jeg absolutt vil utfordre meg selv med strikkhopping og lignende), og jeg var helt sykt redd da jeg gikk opp de siste etasjene alene. Jeg klamret meg fast i rekkverket de siste trappetrinnene, og endelig var jeg oppe. Heldigvis var det to flinke gutter som jobbet med å feste strikken, og de fikk meg litt mindre nervøs. 4-3-2-1 og jeg var i lufta! For en følelse! Straks jeg hoppet utfor roet nervene seg, og jeg visste at dette gikk bra! Noe det selvsagt gjorde. På filmen etterpå hørte jeg meg selv rope at jeg overlevde, med stor lettelse. Japanerne hadde vært så hyggelige å filme hoppet mitt, så jeg skal prøve å få delt det et sted å vise dere. For øvrig var det morsomt å se dem hoppe, da de skrek som noen jenter! Det ble noen pils med to av dem for å «feire» hoppet senere, og de lovte meg å vise meg rundt i Tokyo.

20140208_154126

20140208_164334

20140208_173923

Neste dag dro jeg på en utflukt litt nord for Cairns til Cape Tribulation. Vi dro på wildlife-cruise i Daintree River der vi så to krokodilleunger og en voksen. Vi kjørte langs noen av Australias fineste strender og hadde fin utsikt over strendene nesten hele veien nord. Der vi hadde lunsj, i hjertet av Cape Tribulation, gikk vi til en strand der Great Barrier Reef og regnskogen møtes (ganske unikt).  Det regnet litt, men vi fikk likevel veldig fin utsikt på de utsiktspunktene vi stoppet ved. Vi gikk to turer i Daintree Reinforest, som er verdens eldste regnskog. Magisk dyre-og planteliv, og svært givende å se noe som er helt nytt for meg. På et av stoppene kunne vi gå langs en elv, og det var muligheter for å bade (endelig et vann fritt for krokodiller), men det var sterke strømninger der, da vannmengden hadde økt mye på grunn av alt regnet. Avslutningsvis fortalte en aboriginer om hvordan de jakter, om hvordan de lagde såpe før i tiden og hvorfor de bruker en særegen kroppsmaling og hva den betyr. Dette var en meget interessant dag med mye ny lærdom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To krokodilleunger

To krokodilleunger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt over regnskogen

Utsikt over regnskogen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De neste to dagene besto av dykkerkurs i Cairns, etterfulgt av tre fantastiske dager i en båt i Great Barrier Reef. Eget innlegg om Great Barrier Reef kommer snart.

Min siste dag i Cairns fikk jeg endelig gjort fallskjermhoppet mitt! De plukket oss opp 6.20 og kjørte oss i over to timer tilbake til Mission Beach igjen. Der skulle vi gjøre hoppet fra. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så rolig når det gjaldt fallskjermhoppet, dette var jo tross alt snakk om fire kilometer over bakken (og ikke kun femti meter som strikkhoppet), men jeg var altså ikke særlig nervøs før det siste minuttet i flyet. Mannen jeg var hektet til og jeg var først ute fra flyet. Han har gjort 13 700 hopp tidligere, og hadde med andre ord god peiling. Siden vi var først måtte vi sitte (i noe som føltes som evigheter) i åpningen med åpen dør og med beina dinglende ut av flyet og se etter andre fly i lufta. Da det var trygt smatt vi ut av flyet og tyngdekraften dro oss tilbake til jordkloden i en hastighet på cirka 200 kilometer i timen! For en fantastisk følelse. Ikke var det skummelt, det var bare helt uvirkelig og fantastisk. Etter et fritt fall på rett under et minutt som ga et enormt adrenalinkick åpnet han fallskjermen, og vi fikk se den fantastiske utsikten! Fra her kunne vi se Great Barrier Reef, regnskogene og elver. Etter noen herlige minutter høyt oppe i himmelen dro vi tilbake til Cairns. Jeg hadde fortalt den siste dykkeinstruktøren jeg hadde at jeg ville se mer av Cairns, i og med at det var min siste dag her, og jeg hadde jo tross alt kun sett det som var under vann eller oppe i lufta. Han viste meg noen praktfulle utsiktspunkt så jeg kunne se hele Cairns, og det var veldig fint, særlig da det mørknet til og man kunne se alle lysene fra husene der nede. Veldig mye gode utsikter denne dagen.

20140215_111856

Det var trist å ta farvel med alle de vennene jeg har fått mens jeg har reist oppover østkysten, for man møter jo så mange flere ganger, så flere av dem har jeg jo reist med i flere uker. Men jeg har flere eventyr i vente, og Melbourne er neste, så det var bare å pakke ryggsekken og hoppe på flyet.

Magnetic Island

Magnetic Island var en rolig opplevelse, til forskjell fra de siste par ukene. Det var avslappende og ikke så mye som skjedde. Deilig. En av dagene leide vi en topless bil. Det var James, Julian, Dan og jeg, og siden det var jeg som hentet bilen fra utleieren så valgte jeg selvsagt den rosa, til stor fornøyelse for guttene.

Vi kjørte rundt på øya, og dro etterhvert til koalareservatet her. Mange fine dyr her.
På kvelden var det ladies’ night. Gratis drinker for jenter (og gutter kledd i kjole) i en time. Det var også leker, og jeg sa ja til å bli med på den første leken. Jeg konkurrerte med fem andre, og det gikk ut på å samle visse gjenstander, som for eksempel tre sko for venstre fot, staff-medlem og lignende. Og, ja, jeg vant! Jeg vant en mugge med øl, og delte litt med jenta som ga meg bh-en hennes, og med gutten jeg stjal en halvliter øl fra. Veldig morsom kveld.

Dagen etter dro Kai og jeg ut med barbiebilen og kjøpte gulrøtter og dro til et sted der det finnes mange ville (sultne) wallabys. Det kom drøssevis av dem frem, og vi matet dem og klappet dem.

Veldig morsomt å holde, kose på og se dyr jeg kun har hørt om og sett bilder av.

Airlie Beach & Whitsundays <3

Airlie Beach er et utrolig herlig sted. På tross av det elendige været da jeg var der, var det en meget god atmosfære der og utrolig hyggelige mennesker. Alt i alt et veldig koselig sted! Dagen jeg kom til Airlie regnet det masse, men vi gikk likevel litt ut for å se plassen. De fleste gikk ut i badetøy eller kort shorts og topp, fordi å gå ut var som å bade. På ettermiddagen stengte alt av butikker og restauranter på grunn av vinden og regnet, til og med resepsjonen på hostellet måtte stenge. De neste dagene visste vi at Airlie Beach kom til å være preget av syklonen. Dagen etter hamstret vi mat og vann, fordi vi fikk beskjed om at de neste par dagene var det mye mulig at vi ikke kunne gå ut døra, i fare for å få en stein i hodet eller lignende. Hostellet er delt opp i hytter med senger, det vil si at vi var forberedt på å bare måtte være oss åtte som delte hytte i et døgn, med kun våre senger og et bad. Ikke kjøkken eller lignende, så maten vi hamstret måtte være slik at vi ikke trengte å steke den.

Bilde

Da jeg gikk ute så jeg en stor vanndam med en fugl som hadde vann til over vingene, og ikke kunne røre seg. Jeg bar den og prøvde å få den til å fly, men den klarte det ikke. Derfor tok jeg en liten pappeske og la fuglen i den. Det viste seg å være en unge, og den hadde ikke lært seg å fly enda. Den hadde ikke overlevd i vannpytten stort lenger, fordi den hadde allerede insekter på seg, som kommer når dyr råtner. Jeg ringte «The Animal Rescue», men de kunne ikke komme denne dagen, fordi det var for risikabelt å dra ut i dette været.

På kvelden hadde vi syklonfest, noe som var veldig sosialt og morsomt. Strømmen gikk tidlig på kvelden, og var borte en del timer. Den kom tilbake, forsvant igjen, men kom tilbake i løpet av natta. Dagen etter var dagen vi var forberedt på å være innendørs, men da vi våknet var været helt fint igjen! Vi var litt lettet, men samtidig litt skuffet, siden vi var forberedt på å oppleve noe helt nytt og litt skummelt. Alle butikker var åpne, og alt var som normalt igjen. Tydeligvis hadde syklonen truffet som verst 5-6 om morgenen, og da var jeg i dyp søvn. Jeg ringte «The Animal Rescue» igjen, og ei eldre dame kom kort tid etter og hentet fuglen, og fortalte meg at jeg hadde reddet fugleungens liv. De har visstnok ikke et rede, men foreldrene kommer to ganger om dagen og mater de. Hun måtte derfor gi den noen bær, og siden vi ikke visste hvor foreldrene var tok hun den med seg. De kommer til å ha den der i ca. tre måneder før de kan slippe den ut i naturen igjen.

På grunn av været hadde mange fått sin Whitsundays-tur avlyst, men jeg hadde hele tiden en følelse av at jeg skulle være heldig, og det var jeg! Første dagen etter syklonen hadde gitt seg, og første dag Whitsundays-utfluktene startet igjen, så gikk båten min gikk som normalt! Det var en rød katamaran, med 20 deltakere og to menn på 30 som jobbet der. Hyggelige mennesker, og jeg fikk særlig god kontakt med fire svenske jenter som også backpacker i Australia. Det var to fine, innholdsrike dager med snorkling, bading, sosiale aktiviteter og leker. Den andre dagen gikk vi i land i Whiteheaven Beach, men da var dessverre været ganske dårlig. Om nettene som vi på dekk, og de vekket oss opp 6-7 tiden på morgenen. Ikke rart at jeg var sliten dagen vi kom tilbake til Airlie Beach. Allikevel dro jeg på etterfesten for å se igjen vennene jeg fikk på båten min, og andre jeg kjenner som var på andre båter. Men jeg var veldig sliten, og det var godt å dra til rolige Mangetic Island etter disse hektiske (men morsomme!) dagene.