Cairns: Bungy jump && skydive

Etter to rolige og nokså kjedelige dager i Mission Beach var det godt å komme til et sted der det faktisk var litt action igjen! Jeg dro til Mission Beach fordi det er et av de aller beste stedene å gjøre fallskjermhopp i. Været da jeg var der var dog for dårlig til å gjennomføre et fallskjermhopp, så det ble avlyst begge dager.

I Cairns dro jeg raskt til et reisebyrå for å få endret planene mine slik at jeg kunne få gjennomført fallskjermhoppet på et senere tidspunkt. Det vi fant ut at var den eneste muligheten jeg hadde var å endre strikkhoppet mitt til denne dagen. Så det gjorde jeg, og det tok ikke mer enn tre minutter fra jeg forlot reisebyrået til bilen som kjørte oss dit plukket meg opp! Der dro jeg, uten å ha fortalt en sjel om at jeg skulle gjøre et 50 meters stup i strikk denne dagen! I bilen dit møtte jeg fire hyggelige japanske gutter på omtrent samme alder som meg. De ble svært henrykt over mine få japanske gloser, og at jeg skal til Japan på denne turen. Jeg var først ute til å gjøre strikkhoppet. Jeg trodde jeg skulle være mer nervøs da jeg kom dit, men nervøsiteten økte da jeg gikk opp trappene, og etasje etter etasje ble jeg mer og mer nervøs. Som de fleste av dere vet så har jeg en grusom frykt for høyder (noe som er litt av grunnen til at jeg absolutt vil utfordre meg selv med strikkhopping og lignende), og jeg var helt sykt redd da jeg gikk opp de siste etasjene alene. Jeg klamret meg fast i rekkverket de siste trappetrinnene, og endelig var jeg oppe. Heldigvis var det to flinke gutter som jobbet med å feste strikken, og de fikk meg litt mindre nervøs. 4-3-2-1 og jeg var i lufta! For en følelse! Straks jeg hoppet utfor roet nervene seg, og jeg visste at dette gikk bra! Noe det selvsagt gjorde. På filmen etterpå hørte jeg meg selv rope at jeg overlevde, med stor lettelse. Japanerne hadde vært så hyggelige å filme hoppet mitt, så jeg skal prøve å få delt det et sted å vise dere. For øvrig var det morsomt å se dem hoppe, da de skrek som noen jenter! Det ble noen pils med to av dem for å «feire» hoppet senere, og de lovte meg å vise meg rundt i Tokyo.

20140208_154126

20140208_164334

20140208_173923

Neste dag dro jeg på en utflukt litt nord for Cairns til Cape Tribulation. Vi dro på wildlife-cruise i Daintree River der vi så to krokodilleunger og en voksen. Vi kjørte langs noen av Australias fineste strender og hadde fin utsikt over strendene nesten hele veien nord. Der vi hadde lunsj, i hjertet av Cape Tribulation, gikk vi til en strand der Great Barrier Reef og regnskogen møtes (ganske unikt).  Det regnet litt, men vi fikk likevel veldig fin utsikt på de utsiktspunktene vi stoppet ved. Vi gikk to turer i Daintree Reinforest, som er verdens eldste regnskog. Magisk dyre-og planteliv, og svært givende å se noe som er helt nytt for meg. På et av stoppene kunne vi gå langs en elv, og det var muligheter for å bade (endelig et vann fritt for krokodiller), men det var sterke strømninger der, da vannmengden hadde økt mye på grunn av alt regnet. Avslutningsvis fortalte en aboriginer om hvordan de jakter, om hvordan de lagde såpe før i tiden og hvorfor de bruker en særegen kroppsmaling og hva den betyr. Dette var en meget interessant dag med mye ny lærdom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To krokodilleunger

To krokodilleunger

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikt over regnskogen

Utsikt over regnskogen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De neste to dagene besto av dykkerkurs i Cairns, etterfulgt av tre fantastiske dager i en båt i Great Barrier Reef. Eget innlegg om Great Barrier Reef kommer snart.

Min siste dag i Cairns fikk jeg endelig gjort fallskjermhoppet mitt! De plukket oss opp 6.20 og kjørte oss i over to timer tilbake til Mission Beach igjen. Der skulle vi gjøre hoppet fra. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så rolig når det gjaldt fallskjermhoppet, dette var jo tross alt snakk om fire kilometer over bakken (og ikke kun femti meter som strikkhoppet), men jeg var altså ikke særlig nervøs før det siste minuttet i flyet. Mannen jeg var hektet til og jeg var først ute fra flyet. Han har gjort 13 700 hopp tidligere, og hadde med andre ord god peiling. Siden vi var først måtte vi sitte (i noe som føltes som evigheter) i åpningen med åpen dør og med beina dinglende ut av flyet og se etter andre fly i lufta. Da det var trygt smatt vi ut av flyet og tyngdekraften dro oss tilbake til jordkloden i en hastighet på cirka 200 kilometer i timen! For en fantastisk følelse. Ikke var det skummelt, det var bare helt uvirkelig og fantastisk. Etter et fritt fall på rett under et minutt som ga et enormt adrenalinkick åpnet han fallskjermen, og vi fikk se den fantastiske utsikten! Fra her kunne vi se Great Barrier Reef, regnskogene og elver. Etter noen herlige minutter høyt oppe i himmelen dro vi tilbake til Cairns. Jeg hadde fortalt den siste dykkeinstruktøren jeg hadde at jeg ville se mer av Cairns, i og med at det var min siste dag her, og jeg hadde jo tross alt kun sett det som var under vann eller oppe i lufta. Han viste meg noen praktfulle utsiktspunkt så jeg kunne se hele Cairns, og det var veldig fint, særlig da det mørknet til og man kunne se alle lysene fra husene der nede. Veldig mye gode utsikter denne dagen.

20140215_111856

Det var trist å ta farvel med alle de vennene jeg har fått mens jeg har reist oppover østkysten, for man møter jo så mange flere ganger, så flere av dem har jeg jo reist med i flere uker. Men jeg har flere eventyr i vente, og Melbourne er neste, så det var bare å pakke ryggsekken og hoppe på flyet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s