Et kort og impulsivt opphold i Frankrike

Nå sitter jeg på en fransk restaurant og venter på noe jeg tror er en omelett, og drikker kaffe. Det er ikke slik jeg så for meg å ta en impulstur til Frankrike i det hele tatt. Nå skulle jeg ha sittet med en kaffe og croissant utenfor en fransk, romantisk kafe. Jeg ankom Frankrike i går, nærmere bestemt i Mulhouse. Jeg sovnet på toget og havnet i Strasbourg, og måtte ta toget tilbake til Mulhouse. Det ble ca. 55 minutter ekstra i hver retning. Men det gjorde ikke noe, for det ble meget lite søvn natta før, så litt ekstra søvn på toget var ikke dumt. Jeg kommer tilbake til dette senere.

Mulhouse

Mulhouse

Da toget ankom i Mulhouse gikk jeg til hotellet. Jeg fant et hotell for 390 kr natta, og fant ingen hosteller i nærheten, så da var valget enkelt. Litt avslapping trengte jeg jo uansett. Jeg gikk til hotellet, og fikk sjekket inn uten å forstå ett eneste ord av hva resepsjonisten sa. Jeg sov to timer, og kom meg så ut for å få meg noe mat. Jeg lette etter en kafe eller et bakeri som
beskrevet over. Jeg lette i 1 time og 20 minutter, bare gikk rundt og lette etter noe som til slutt bare kunne defineres som
«mat, ikke junk food». Jeg måtte gi opp og bestilte meg en panini og en kaffe på en uteservering. Jeg tok det med meg og gikk videre for å utforske denne byen. Etter to minutter fant jeg mange kafeer og restauranter. Jeg hadde lett på feil sted.
Det er jo ikke åpne trådløse nettverk noen steder her, så det var ikke så lett å finne. Jeg tenkte faktisk mens jeg gikk og
lette etter et sted å spise, at jeg nå lengtet etter bydeler med litt mer turismepreg. Det gjør jeg nesten aldri, men da jeg var midt i det, ble det for mye igjen. Jeg pakket paninien ned i papiret og la den i vesken, og fant et sted der jeg kunne kommunisere på engelsk. Jeg fikk en god fransk bakst og en kopp cappuchino. Jeg var glad for at det var wifi der.
Etter en stund gikk jeg videre. Jeg gikk forbi et kjøpesenter, og da jeg så at de hadde en Nike-outlet klarte jeg ikke å
passere uten å ta en titt. Det var billig der, og vanskelig å fokusere på at om jeg kjøper noe må jeg også bære det i flere
uker fremover. Men jeg var flink.

blogg 1

blogg 2

Jeg gikk tilbake på hotellet, gjorde research for hvor jeg skulle spise i kveld. Det sto mellom å reise til Colmar eller Strasbourg. Det ble Colmar, da det kun var 20 min med tog hit. Jeg fant ikke restauranten jeg lette etter, fordi mobilen gikk tom for strøm og jeg hadde glemt kabelen til nødladeren. Jeg prøvde også å spørre damen i kiosken på stasjonen, men da jeg prøvde å spørre om hun kunne engelsk sa hun «NÅH» før jeg rakk å stille spørsmålet ferdig. Jeg gikk og gikk, og vurderte å ta toget tilbake til Mulhouse for å finne noe å spise der, men da så jeg to restauranter litt lengre unna. Jeg gikk dit, og flere dukket opp. Jeg så en restaurant som så fin ut, og stirret på den franske menyen uten mål og mening. Jeg var sulten og lei, og gikk inn. På døra sto det noe om Michelin, og jeg tenkte at dete kom til å bli bra. Det var litt av en atmosfære og interiøret var pent og klassisk. Jeg ba om hjelp med den franske menyen, og servitøren var veldig
hyggelig og da jeg hørte han si noe med «biff» var jeg solgt. Det ble biff. Åh, det var masse mat. Jeg klarte så vidt å
spise opp alt. Sausen var den beste jeg har smakt noen gang i løpet av mine 25 år. Jeg nøt maten, mens jeg satt og leste på kindelen min. Noe må man jo gjøre når man er alene. Jeg visste at hvis jeg dro nå, rett etter at jeg hadde spist opp, ville
jeg rekke toget hjem. Jeg småløp bortover etter at regningen var betalt. Men nei, jeg rakk ikke toget, og måtte vente en
time på neste tog. Jeg gikk litt rundt, og satt meg til slutt ved baren på en restaurant ved stasjonen. Jeg drakk en øl, tok toget tilbake til Mulhouse, og gikk tilbake til hotellet. Jeg har lært veien utenat nå, og gikk og leste hele veien. Jeg sovnet raskt.

Der kom maten. Jepp, det var omelett. Nok til to personer. Men den er god.

blogg mat

Jeg spiste opp alt.

Nå sitter jeg på toget til Zurich. Jeg klarte selvsagt å gå meg bort fra restauranten der jeg spiste brunch og til stasjonen. Men etter mye gåing, og et stopp på en søt, fransk kafe som jeg har lett etter så lenge, klarte jeg det.

Grunnen til at det ble lite søvn denne natta var fordi da jeg ankom Zurich, og lette etter et hostell fant jeg kun ett. Dette kostet godt over 400 kr. Over 400 kr for å dele et rom med ørten andre svette backpackere, fra 23 på kvelden til morgenen etter, uten frokost inkludert. Dette var jeg ikke helt villig til. Jeg overveiet mulighetene jeg hadde, som blant annet var å ta nattog til en annen by, komme meg til et billigere hostell i en annen by, jeg kan jo ta så mye tog jeg vil uansett. Det ble til at jeg gikk, i regnværet, uten å helt vite hvor jeg skulle, i mørket i drøye 25 minutter for å forhandle litt på prisen. De kom jo ikke til å få booket fullt hostellet så sent uansett tenkte jeg. Da jeg ankom hostellet var det en konsert med noen drita folk som luktet sprit og røyk, og en rapper som ikke visste hva han drev med og slepet mikrofonledningen alle upraktiske steder. Han klarte så vidt å stå oppreist, og jeg vet ikke om jeg er villig til å kalle det han drev med for noen form for sang. Jeg kom meg etter mye styr til resepsjonen (som egentlig bare var baren) og spurte pent om de hadde en seng til meg for en rimelig penge. Prisen han ga meg var enda høyere enn det som sto på nett. Jeg prøvde å godsnakke med ham og få ned prisen, men maken til frekk fyr må du lete lenge etter. Jeg som var fra billige Oslo, kunne jo ikke fortså at i Sveits er ting dyrt og lønningene høye. Han måtte jo få lønna si, så derfor måtte jeg betale nesten 500 kr for en natt. Vel, jeg unner ham virkelig ikke disse pengene, og dro derfra. Jeg hadde neppe fått sove i den musikken (les: hylingen) uansett. Jeg går ut derfra, og vet hvor oppgitt Øyvind hadde vært om han hadde vært med, for da måtte jeg gå tilbake til stasjonen, uten en bedre plan enn da jeg kom til Zurich i utgangspunktet. Nå er det for sent med nattog, så jeg ser hvilke tog som går. Det går et tog til Basel, hvis jeg bare kommer meg dit kan jeg sikkert komme meg til Frankrike eller Tyskland, der prisnivået er lavere enn i Sveits, og særlig Zurich. Det gikk ingen videre tog fra Basel, jeg endte derfor opp på stasjonen, og der ble jeg i tre og en halv time, før det gikk et grytidlig tog ut av Sveits. På stasjonen er jeg omringet av noen flyktninger som nervøst prøver å sove på benken de sitter på, med hendene godt rundt sine eiendeler. Det er en ung gutt som jeg tror har mistet siste toget, og en fyr som står i et hjørne lengre borte og klager på et ukjent språk og slår seg selv gjentatte ganger i hodet.

Jeg trodde jeg skulle få sove på stasjonen, men tok rett og slett ikke sjansen på det. Derimot sov jeg på toget til Zurich flyplass kl. 4.40, og fra Zurich flyplass tilbake til Basel kl. 06.04, og fra Basel til Strasbourg kl. 7.51. Da sover jeg over stoppet mitt, så jeg må ta toget fra Strasbourg og tilbake igjen til Mulhouse, som tok ca. en time. Deretter gikk jeg og sjekket inn på hotellet, da hadde klokka blitt 11.

Dette var mitt korte opphold i Frankrike, og nå vet dere litt om utfordringene med å holde et budsjett som backpacker.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s