Bratislava

Mandag sto vi opp, spiste frokost på hostellet og snakket litt med hun som jobber der. Hun studerer språk i Ungarn. Hun fortalte at hun har vært i Norge, noe jeg synes jeg hører oftere og oftere, og det er jo bra! Norge er et vakkert land. Vi fikk sjekket ut litt senere enn det som var oppgitt, og fikk derfor også tid til å bestille oss et hotell for natta i Bratislava, som er neste stopp på reisen. Det ble hotell, da det var billigere enn å bestille hostell for begge oss totalt. Togturen til Bratislava var litt knotete fra den nærmeste togstasjonen, med to bytter før vi kom oss på toget som tok oss hele veien til Bratislava. Den var ikke særlig lang, og vi var framme innen en time. Vi havnet på en annen stasjon enn hovedstasjonen i Bratislava og det var derfor ikke gåavstand, slik som planlagt til hotellet, som heter Film Hotel. Øyvind lette etter wifi på togstasjonen, og skulle spørre Google om hjelp til hvordan vi skulle komme frem, men jeg gikk for den gammeldagse måten og ba om hjelp fra en av billettselgerne. Vi gikk til buss 93, og den kom etter ett minutt. Vi hadde bare akkurat rukket å kjøpe to billetter, for hele 70 cent per billett, på automaten før bussen kom. Jeg fulgte med på Google Maps, og så raskt at bussen kjørte oss i feil retning fra der hotellet lå. Det hadde jo vært litt kjedelig om det skulle være så enkelt og greit for oss å komme oss til riktig sted. Vi går av bussen, krysser veien og ser da buss 93 kjøre i motsatt retnnig, uten oss i. Men det tar ikke lang tid før enda en buss dukker opp, og vi finner hotellet. Etter noe jeg synes var en altfor lang innsjekkingsprosedyre fikk vi lagt fra oss bagasjen på et lite imponerende hotellrom som var til ære for Julia Roberts. Man kan vel ikke forvente all verden fra et hotellrom bestilt i siste liten, som koster 360 kr natta inkludert frokost, og med beliggenhet rett ved gamlebyen.

I resepsjonen fikk vi et kart med høydepunktene i Bratislava, og begynte så å utforske byen. Vi gikk mot Donau, fordi vi ville spise en sen lunsj nære vannet. Etter en lang stund kom vi oss til vannet, men der var det kun båtrestauranter, og de var svært overprisede. Det så heller ikke så fint ut langs vannet som det vi hadde forventet. Vi satt oss da heller på en restaurant lengre opp i byen. Jeg spiste en porsjonspizza for hele 1,90 euro. God var den også! Vi søkte opp høydepunktene i byen mens vi satt der, og vi fant blant annet «The world’s best ice cream shop», så dit måtte vi jo! Men det var mandag, og stengt. Vi gikk da heller mot slottet, som er så stort og iøyenfallende at vi ikke kunne dra fra Bratislava uten å ha vært der først. Jeg mistenkte at det er oppskrytt og kom til å være for mye turistpreg over det hele. Vi gikk og gikk i varmen. Da vi nærmet oss fant vi et bryggeri, som het Castle Bryggeri. Det var jo ganske fristende med en kald oppfriskning på vei opp til slottet, så slik ble det. Vi betalte 1,90 euro for en halvliter med bryggen de anbefalte. Vi gikk videre opp, og endelig var vi fremme. Jeg hadde helt rett med mine forventninger. Vi gikk rundt, tok et par bilder av slottet og utsikten. Ja, det var vel det. Castle Brewery var etter min mening mer imponerende enn Hrad Castle selv.

Tilbake på hotellet var vi veldig slitne av all gåingen og varmen, og lå bare rett ut en stund. Jeg gikk deretter ut og fant en butikk og kjøpte litt yoghurt og snacks. Jeg slapper så av en stund til, men plutselig var klokka blitt så mye at det var på tide å finne middag, kanskje også litt sent. Vi gikk ut, men det var bare junkfood å finne. Så da ble det yoghurt og jordbær til sen middag, før det var natt.

Tirsdag spiste vi frokost på hotellet. Jeg fikk en altfor godt saltet eggerøre med grønnsaker til. Vi sjekket ut og lot bagasjen være igjen på hotellet mens vi dro for å se på krigsminnemerket etter andre verdenskrig. Øyvind er engasjert når jeg har spørsmål om krigen, så da lærte jeg en del nytt også. Det var nokså langt å gå med mange trapper opp. På veien tilbake gikk vi forbi et hus der det var to katter som ville ha kos innimellom gitteret på vindusruta. Kjempesøtt, og jeg kjenner jeg savner Guinness! Vi spiste lunsj på en kjempekoselig kafé, det var masse å velge mellom, og kakene så fantastisk gode ut, men jeg gikk for en kombinasjonsrett de tilbød, med aspargessuppe og pannekaker med ost og skinke i. Interessant, og veldig godt. Vi gikk til togstasjonen i den nesten uutholdelige varmen. Budapest neste!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s