Budapest

Togreisen til Budapest tok nesten tre timer. Vi fant ikke noen plasser uten reservasjon, så vi fikk egen en reservasjonsvogn for oss selv, meget behagelig. Øyvind leste om Budapest på wikipedia, og fortalte at han leste at Budapest egentlig er to byer som er sammenslått. Ja, sier jeg, Buda og Pest. Yes, endelig visste jeg noe han ikke visste. Det bruker å være motsatt!

Vi hadde ikke booket overnatting i Budapest, men det var mange tilgjengelige hosteller, så vi satte oss bare på en kafé ved togstasjonen, surfet etter og fant et rimelig og bra hostell. Det heter Downtown hostel, vi tok banen til hostellet, som hadde lagt ut svært god forklaring på hvordan man kom seg dit. Beliggenheten var sentral, og hostellet lå i en gammeldags boligblokk. Oppgangen var i Frogner-stil og heisen var eldgammel. Martin, som driver hostellet, kom ned og lukket opp for oss. Han ga oss et kart og fortalte og tegnet opp hva som var verdt å se og gjøre i Budapest. På annenhvert punkt han tegnet opp hadde han kommentaren «the oldest one in the city». Han var hyggelig og hjelpsom, han så litt hippie ut med lange dreads og boheme-stil. Han hørte på meditasjonsmusikk på kontoret og jeg tror han er veganer. Han virket i alle fall skuffet da jeg sa jeg spiste kjøtt. Han var morsom og hadde noen vittige kommentarer, men smilte aldri. Han ga oss et «survival map» med sirkler rundt døgnåpne butikker i nærheten og kryss over de dyreste gatene, som han kalte «rip off street». Greit å vite, og å holde seg unna. Vi gikk for å se litt av byen og finne en restaurant å spise på. Vi spiste en tradisjonsrik ungarsk kjøttsuppe, etter anbefaling fra Martin. På kvelden dro vi på Szimple, som er den første ruinpuben i byen, sykt fet. Anbefales å sjekke ut. Vi dro hjemover, jeg kjøpte et kakestykke på den døgnåpne butikken, som kanskje ikke var det sunneste valget, og heller ikke gjennomtenkt. Så var det natta.

Onsdag våknet vi i Budapest. Vi spiste frokost på en hummusspesialisert restaurant. Forventningene var høye, men ble dessverre ikke helt innfridd. Veldig hyggelig servitør, men han klarte å tulle til en av bestillingene og ga oss feil mat. Vi godtok dette, og spiste det likevel, men maten var heller ikke aller tiders. Det som var mest synd var at vi måtte betale nesten det dobbelte av det som vi måtte for maten vi egentlig hadde bestilt på grunn av denne feilen. Teit. Jeg lot det uansett gå, siden servitøren var ydmyk og hyggelig. Han laget tross alt iskaffe til meg, selv om han egentlig ikke visste hvordan, eller hadde det på menyen.

Det andre kartet vi fikk av Martin dagen i forveien, hadde han tegnet opp to ruter vi burde gå de dagene vi er her, med sirkler rundt det vi bør se. Vi begynte ruten. Første stopp var en mathall, ikke langt unna hostellet og vannkanten. Vi gikk og så inne i den, men skjønte fort at det var for folksomt til at vi kunne sette oss ned med en rolig kaffe og et lite måltid her. Vi fulgte derfor ruten videre, og jeg var kartleser. Det gikk så klart galt, og vi endte med å gå ruten baklengs. Jaja, det er jo ikke det verste. Vi så et gammelt universitet, og gikk forbi den ene vakre bygningen etter den andre som var markert på kartet, uten at vi er helt sikre på hva det egentlig var for noe. Etter mye gåing i varmen, og noen stopp så Øyvind fikk smurt seg med solkrem, kom vi frem til parlamentsbygningen. Den var slående vakker og veldig spesiell. Vi gikk rundt den og studerte, og fant mange statuer av en haug av, for oss, ukjente mennesker, før vi gikk mot broen vi skulle over for å komme oss til Buda. På veien hadde vi kontinuerlig vannkrig, for varmen var ekstrem. Vi gikk til Margaret Island, som ligger halvveis over broen mellom Buda og Pest. Der spiste vi is og så på et fonteneshow med høy musikk som fontenene var synkronisert til. Jeg tror dette var mest for barn. På grunn av varmen vurderte vi å ta et minitog rundt på øya, eller å sykle rundt den med sånne sykler med tak, men vi gikk heller videre på ruten. Martin hadde tegnet opp en vei vi skulle gå på kartet for å komme oss til Matheus-kirken, og jeg bestemte meg for at selv om det så ut som en omvei, med altfor mange trapper, så skulle vi følge den veien. Og kirken viste seg å befinne seg på en liten fjelltop inne i en liten landsby ved Castle Hill. Det var en liten, koselig landsby med fin utsikt utover hele Budapest. Men her begynte kneet mitt å gjøre veldig vondt, og vi måtte ta det rolig resten av dagen. Etter at vi kom oss ned fra fjelltoppen med litt halting, gikk vi til havnen der fergene går fra, og skulle prøve å komme oss tilbake til hostellet med en trivelig fergetur. Dessverre var siste ferge akkurat gått, vi satt likevel på kaia og ventet i en halvtimes tid før vi ga opp og tok t-banen tilbake mot hostellet.

Etter at vi endelig hadde kommet oss tilbake var vi sultne. Jeg fikk inn eduroam på mobilen, og fikk derfor kjapt søkt opp restauranten rett utenfor hostellet på tripadvisor. Bare gode reviews, så vi satte oss her. Oi, for en stiv restaurant, litt for classy for oss der vi satt med gjennomsvette shortser og utbrukte t-skjorter. Det var sykt skuffende også, de hadde nesten bare kanin og and på menyen. Jeg spiser ikke kjæledyr. Jeg foretrekker faktisk å spise kaninför over kanin. Jeg spurte om de hadde noe annet enn kanin og and, men vurderte bare å dra derfra. Prisene var nesten like skremmende som menyen, for Ungarn å være. Vi gikk for rib eye steak som var en spesialrett, og ikke på menyen. Jeg som kun spiser indrefilet var ganske skuffet over kjøttet. Jeg fikk i meg en tredjedel av det lille kjøttstykket, og ble på langt nær mett. Tilbehøret var 2400 gram med sopp, som er den eneste «maten» jeg ikke takler å spise. Vi betalte altfor mye for en middag i Ungarn (nesten 16 000 ungarske penger! (450 norske)), og dro raskt derfra og tilbake til hostellet. Det tok ikke lang tid før vi dro ut igjen, og jeg spiste middag nr 2, og en dessert, på et sted som var mye mer trivelig. Vi dro så til hostellet igjen, og sov. Jeg våknet flere ganger av den grusomt knirkete senga. Men vi betate kun rundt 90 kr hver for et alenerom per natt, så jeg klager ikke på det. Hosteller var upåklagelig utenom sengene.

Torsdag våknet vi, gjorde litt research for å finne ut om det fantes rimelig overnattingsmuligheter ved kysten, pakket sekkene og sjekket så ut av hostellet. Målet var så å komme seg til Nyugati stasjon for å prøve å reservere senger (eller i verste fall seter) på toget ned mot kysten. Vi hadde funnet et nattog som gikk dirkete til Koper på nett, men det var særdeles lite info om det. Vi var egentlig fornøyde så lenge vi kom oss mot kysten. Det er sååå varmt, godt over 30 grader, og det hadde vært deilig å bade i sjøen når varmen er som verst. Plan B, dersom det ikke gikk noe tog til kysten, var å ta tog nærmere kysten, Ljubjana eller lignende. Heldigvis fikk vi reservasjon til Koper, som håpet. Det var ganske flaks, i og med at vi dro til stasjonen klokka 12 og spurte, og at det kun går tog dit mandager og torsdager. Vi gikk fornøyde ut av stasjonen, som for øvrig er en gammel og pen stasjonsbygning, og studerte billettene. Ånei, det sto avgang kl. 18.15, og ikke 20.30 som vi regnet med. Etter litt søking på nett fant vi ut at toget stopper i en halvannen time på en stasjon i Budpest, og at vi antagelig kan ta toget rett derfra, og bruke to flere timer i Buapest (og ikke sittende på et tog). Vi spiste endelig frokost, alt hadde gått i ett siden vi sto opp. Utsjekk, leting etter togstasjon, kjøpe togbilletter osv. Det ble til at vi delte en pizza på en italiensk restaurant. Klokka ar jo 12 allerede, så det hadde uansett blitt vanskelig å finne ordentlig frokost, så pizza fikk gå. Og iskaffe da selvsagt. Etter «frokosten» gikk vi tilbake til stasjonen for å finne ut om vi kunne gå på på den andre stasjonen. De snakket ikke særig godt engelsk, så vi fikk lite ut av samtalen.

Dagen ble tilbringt ved å spasere langs gaten Andrássy Avenue, som visstnok er kjent for å være Budapests svar på Paris. Jeg har aldri vært i Paris, så jeg det er litt vanskelig å bedømme for meg. Fine hus, og latterlig varmt var det det jeg har å si om spaserturen langs Andrássy Avenue. Etterhvert kom vi til Heroes Square, som besto av mange sratuer stilt opp til en fin form. Vi gikk litt videre, og fant et fint slott. Her kan jeg bo! Deretter gikk vi i slottsparken med mål om å finne et sted vi kunne bade, fordi vi hadde hørt at det skulle være et bad her med vann fra en varm kilde. Etter en del gåing fant vi det. Det var både overpriset og overbefolket, så vi motsto fristelsen av å bade. Jeg er ikke særlig glad i bassenger, så jeg vil heller vente til jeg kommer til sjøen. Sykt mye bedre uansett. Metroen var rett i nærheten og er visstnok kjempegammel og verdt å ta. Vi tok derfor (og fordi det var altfor varmt å gå tilbake samme vei igjen) den til nærheten av synagogen og operaen, som vi så på. På vei ilbake til hostellet fant vi en sykt søt kafé med navn Goa. Anbefales på det varmeste hvis du drar til Budapest. De hadde fantastisk interiør, alle mulig kaker og hjemmebakst. Jeg gikk for en marengs, som var altfor stor, kaffe og en panini med mozarella, tomater og basil. Kafeen lå vegg i vegg med en interiørbutikk med samme navn, som forklarer interiøret i kafeen. Butikken var fin, men ikke like sjarmerende som kafeen. Jeg måtte til slutt dra derfra, og fant veien hjem til hostellet. Der fikk vi booket overatting for de to nettene etter nattoget ankommer i Koper, og hentet bagasjen vår. Vi fant en seilbåt der vi kan bo på Airbnb, og jeg ble meget begeistret. Dette hørtes knall ut, og nesten for godt til å være sant. Jeg spurte også Martin om informasjon om togtidene. Martin ble minst like forvirret som jeg var da han prøvde å søke det opp på nettet. Vi tok ikke noen sjanser, og dro derfor til Deli, som er opgitt som andre stopp og der toget står i en halvnnen time, til kl. 19. Vi ble fortalt at toget ikke gikk før 20.30, slik som vi trodde. Vi hadde da tid til å spise middag på en restaurant før avgang. Flaks, fordi det viste seg å ikke finnes en matvogn på toget. Vi fant en restaurant på tripadvsor som heter Vagon Restaurant og ligger i nærheten av stasjonen. Vi spiste der, og ja, det er faktsik en vogn. Maten var god, vi satt dog ikke i vognen, men ute i finværet. Det blir tross alt nok innendørs de neste 12 timene på toget.

Vi steg ombord på toget. Konduktørene tok Interrail-passene og reservasjonsbillettene våre ved ombordstigning før vi rakk å fylle inn informasjonen som skal fylles inn på Interrail-passene våre før avgang. Vi er litt nervøse for at de skal klage på det eller å gi oss en bot, men vi satser på at det går bra. De har jo ikke vært å nøye med å sjekke det hittil. På toget ble vi kjent med et irsk par som er på vei til et bryllup i Ljubjana. Nå ligger jeg på en hard madrass i en seksmannslugar på toget, der han over meg snorker, og jeg lgger i en svært ukomfertabel stilling med laptopen gnagende i ribbeina og skriver på laptopen, så min gode venn Amund skal slutte å klage på at jeg oppdaterer bloggen for sjeldent. Håper du er fornøyd.

God natt, Norge!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s