Beograd

Endelig er vi fremme i Beograd. Egentlig var det bare greit at toget var forsinket, fordi klokka var ikke mer enn 7 da vi faktisk kom frem, og det var ikke mye som var åpent enda. Vi får tatt ut litt penger, og finner et hostell som serverer pizza og kaffe allerede og spiser her. Vi sitter her en god stund, og søker opp litt info om Beograd og får pakket om sekken, slik at vi kan levere den i oppbevaring slik at vi kan gå uten de store sekkene denne dagen. Vi drar tilbake mot stasjonen, og det står to personer foran oss for å få tilbake sin bagasje, før vi leverer vår. Vi kommer i prat med de to australerne, som viser seg å være et søskenpar. Jenta er 20 år, og gutten er 30, og bor for tiden i London. Vi finner ut at vi skal bli med dem til gamlebyen, siden vi ikke har stort andre planer enn Tesla-museet uansett.

Vi kjøper billetter på nattoget til Bar, som var ganske vanskelig å få til da damen i kassen ikke snakket engelsk, men billetter fikk vi. Øyvind, som er lei av lite søvn, fikk bestemme at vi skulle reservere ordentlige senger denne gangen, og i eget rom til og med. Jeg synes dette var alt for dyrt, det kostet jo mer for bare de reservasjonene enn det gjør for et privatrom for oss på hostell! Men jeg sier ikke så mye, jeg er tross alt ikke på ferie alene, og Øyvind skal jo ha litt ferie (og ikke minst søvn) han også. Dessuten har vi en lang togreise foran oss denne natta (tolv timer, uten forsinkelser).

Vi går mot gamlebyen med våre nye venner, og skravler om hva vi har gjort og sett, og blir bedre kjent med dem, og hva de driver med til vanlig. Meget hyggelige mennesker, og spennende å høre om deres reise sammen her. De går for å finne en restaurant der de skal oppbevare bagasjen en stund før de kan sjekke inn, og så setter vi oss på en meget særegen og kul kafé. Her blir det en del iskaffe, øl og cider, og enda mer prating og latter. Tiden går, og vi kommer oss etter en stund til Tesla-museet. Her kommer vi inn rett etter en omvisning har startet, og blir med på resten av denne. Ei søt og engasjert jente som smiler veldig lite snakker med stor begeistring om Tesla og hans oppfinnelser. Hun viser også frem noen demontrasjoner. Vi går rundt og ser, og ser også Teslas urne der. De har virkelig laget en museum der man kan hylle denne viktige mannen. Vi går ut fra museet for å spise middag, mens vi venter på at neste omvisning skal starte, slik at vi får sett starten også. Det er koselig å spise sammen oss fire, og vi snakker om mattradisjoner fra våre egne land. Resauranten er veldig classy, og austalierne bestiller and, mens jeg forteller dem at dette ikke kan falle meg inn å spise. Jeg går for laks, som er et mye mindre søtt dyr. Jeg klarer ikke å spise kjøtt i land som Serbia, fordi jeg føler at de behandler dyrene mindre bra her, og har ikke samvittighet til dette. Jenta forteller oss at hun har prøvd kjøtt fra skilpadder, og andre søte dyr. Jeg blir ikke veldig imponert, men det er jo stor forskjell på kulturene, så jeg sier ikke noe.

Etter resten av omvisningen går vi tilbake mot togstasjonen, og de drar til leiligheten de leier på airbnb, mens vi drar til restaurant der vi drikker en kaffe og slapper av før toget går. Det har vært en rolig dag, men det trengte vi nok også, for det ble ikke mye søvn på toget natta før, særlig ikke for Øyvind. Vi hadde egentlig planer om å finne en park, og kanskje en innsjø, der vi kunne sove og bade i det varme været, men fordi vi ble kjent med noen hyggelige backpackere, ble ikke disse vage planene noe av.

Vi går innom et supermarked på vei til toget. Her kjøper vi kjeks, masse vann og moreller (som vi kun betaler 7 kr for), som niste til den lange togturen. Plutselig har vi det travelt, og vi må gå raskt mot togstasjonen. Jeg blir redd for at det er feil stasjon, da jeg ikke kjenner meg igjen, men det er heldigvis riktig. Vi stresser likevel, og får hentet ut bagasjen vår. Da vi finner togperrongen er det enda 15 minutter igjen til toget går, og vi hadde ikke så dårlig tid likevel. Vi slapper av på toget, og det tar evigheter før det begynner å kjøre.

Jeg våkner av at passkontrolløren prøver hardt å åpne døra, og den går litt på gløtt, men låsen hindrer døra i å åpnes helt. Kontrolløren lyser inn, og jeg er glad for at jeg har på meg såpass mye klær her jeg ligger i varmen. Men jeg hadde allerede forbredt meg på at noe lignende kunne skje. Jeg spretter opp, for å finne passet i sekken, og den raske bevegelsen gjør at jeg slår tinningen hardt inn i bagasjehylla av metall. «Æææææææææ!!» skriker jeg, og banner og hyler av smerte. Det gjorde grusomt vondt. Kontrolløren ser ikke ut til å bry seg særlig mye, og skrur på det skarpe lyset som gir meg plutselig enda verre hodepine. Jeg prøver å stoppe han da jeg ser hva han er i ferd med og sier «no, no, no, no, no, no, no, no, no, no, no», men han skrudde det jo på. Jeg hadde jo passet nesten fremme og trengte ikke lyset! Vi våkner igjen tre ganger av at folk skal sjekke passene våre, og særlig den siste er irriterende, fordi da banket de på og ba oss finne fram passene, men de sjekker de ikke på så lenge at jeg rekker å sovne før de igjen vekker meg for endelig å se på det. Blæ. Jaja, det ble likevel ganske mye søvn denne natta, særlig fordi toget (så klart) var forsinket, og vi var ikke fremme i Bar før to timer etter at vi skulle.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s