Dubrovnik

Bussturenen til Dubrovnik ble mye sløvere enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde jo planer om å være produktiv, og få tatt igjen masse av all den bloggingen jeg henger etter på. Jeg småsover helt til grensen, og viser passet et par ganger som vanlig nå, i sløve. Men så pirker Øyvind med på skulderen og sier at han har blitt valgt i tilfeldig kontroll. Jeg sitter og ser bekymret etter han i noe som føles ut som en time, og blir veldig oppskaket av hele situasjonen. Etter altfor lang venting kommer han tilbake og jeg kan se at ikke alt er som det skal. Politibetjenten hadde vært særdeles ubehagelig mot ham, og opptrådd meget respektløs. Jeg blir ikke overrasket, men veldig trist over det hele. Jeg prøver å oppmuntre han, men blir litt forfjamset og skuffet når han sier at han vil dra bort fra Kroatia. «Okei» godtar jeg, «la oss dra rett til Bosnia».  «Nei, hjem til Norge» hører jeg han svare, og skuffelsen kommer. Jeg var ikke der og vet ikke hvordan det var, men jeg vet at han ville dratt hjem med meg om det var jeg som var inne der og ville hjem, så jeg nikker igjen.

2015-07-12 10.56.24

Synet over Dubrovnik er pent her oppe fra, før bussen ankommer stasjonen. Vi finner bagasjeoppbevaring, og tar en lokal buss til gamlebyen. Her setter vi oss og spiser frokost. Etter at maten kom, veldig raskt, kommer to amerikanere i kanskje slutten av 40-årene, og spør om maten er god. Vi nikker og smiler samtykkende, veldig god. De setter seg ved siden av oss, og vi kommer raskt i prat med dem. De reiser rundt i Europa på et cruise. Det hele høres fantastisk ut for de som har penger til slikt. Selv liker jeg eventyrfølelsen av å backpacke, men tenk å kunne reise i 18 dager til forskjellige byer, men å sove i samme komfortable senga du kjenner til hver natt. Og ikke minst på havet, med beroligende bølger. De forteller at prisnivået til byene de drar til er høyt, på grunn av høy turistfaktor, og det høres straks litt mindre lurt ut igjen. De forteller om sitt kjennskap til Norge, da damen vi snakker med har norske slektninger.

Etter en lang og god frokost, samt to kopper kaffe og masse skravling med amerikanerne, går vi og begynner å utforske gamlebyen. Noe av det som er kult med Dubrovnik er jo at TV-serien Game of Thrones er spilt inn her. Vi ser en Game of Thrones-tour, og lar oss overale til dette. Mens vi venter på at den skal starte finner vi en koselig kafé, Soul Caffe, i gamlebyen, der jeg drikker to gode iskaffer. Vi hadde flaks med denne kafeen, for det var mange slitsomme steder i nærheten med altfor mange turister og altfor høye priser.

Game of Thrones-omvisningen er veldig interessant, og vi får sett flere steder der innspillingen av King’s Landing er gjort. Vi får blant annet sett stedet for Joffrey’s bryllup, og der Cersei’s ni minutter lange walk of shame ble innspillt.

Dersom mine kjære venner der hjemme er interessert har jeg masse bilder og videoklipp fra dette, så spør så skal jeg få lagt ut noe når jeg kommer hjem.

Etter tour-en får vi, nok en gang, sitte på The Iron Throne. Jeg sier nok en gang, fordi vi satt også på den da vi var så heldige å få billetter til førpremieren i vår av mamma.

2015-07-12 19.20.53

Vi finner oss et sted å sitte ned og spise i gamlebyen, og jeg har god tro på at vi har tid nok til å spise og deretter rekke bussen til Mostar 17.15. Maten er ikke noe god i det hele tatt, men på grunn av den høye prisen her, prøver jeg å presse i meg maten likevel. Men det tar lengre tid enn ventet, og vi mister mulighten til å rekke bussen som går 17.15. Litt irriterende at vi ikke får tatt bussen før 22.30 denne kvelden, fordi vi bestemte oss for å spise på en restaurant der det mest imponerende var to norske flagg utenfor, men sånn er det. Vi bestemmer oss for å booke en solnedgang-tour fra samme selskap som vi fikk GoT-omvisningen gjennom, mens vi venter på bussen. Det dukker ikke opp noen andre, så det blir visst kun Øyvind og jeg som får vår egne private tour. Vi får se verdens korteste fossefall, som supplerer hele Dubrovnik med drikkevann, og utsikten fra mange flotte steder. Tour-en avslutter med å se solnedgangen fra Dubrovniks høyeste punkt. Pent, og god stemning.

2015-07-12 20.11.38

Trygt nede ved gamlebyen igjen tar vi bussen til hoedstasjonen, kjøper billetter til Mostar, nå i god tid, ikke om vi mister denne bussen også. Vi spiser litt mat, og kommer oss på bussen. Vi kommer til å være fremme nærmere to i natt, så jeg har sørget for å forhøre meg og dobbeltsjekket at hostellet vi har booket i Mostar har døgnåpen resepsjon. Nå er klokka halv to, og vi burde ankomme hvert øyeblikk. Passkontrollen på denne bussturen var mye enklere, og den første gangen de samlet inn alle passene så de kun raskt på våre, og så at vi var norske, og da fikk vi de tilbake igjen. Mens de andre passasjerene fikk ikke sitt pass igjen før senere, ikke engang han på andre siden av korridoren fra meg, som faktisk er fra Bosnia. Han sa bare til meg «Those Norwegian passports.. they’re the best!». Haha.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s