Naha, Okinawa

Konnichiwa!
For øyeblikket befinner jeg meg i Ginowan, Okinawa, Japan. Okinawa er en øygruppa langt sør for Japans hovedland. Ikke langt unna Taiwan geografisk. Her landet jeg på torsdag. Nærmere bestemt i Naha, den største byen her. Det er lavsesong her, og jeg var den eneste på dormet mitt den første natta. Jeg snakket med en kanadisk dame på rundt 70-80 år som har bodd i Japan i 40 år.

Etter mye gåing for å finne hostellet, som jeg egentlig hadde gått til men oversett nesten en time i forveien, fant jeg frem. Jeg var sliten i føttene, men det ble likevel til at jeg gikk mye for å finne en restaurant å spise på. Det ble etterlengtet japansk sushi. Lett valg. Samt en birru.

Første måltid i Okinawa

Retningssansen min er ikke mye å skryte av, og etter å ha gått rundt en stund finner jeg ut at jeg har gått i feil retning. Jeg stopper opp, og ser et åpent vindu. Det er karatetrening med barn i 10-årsalderen. En eldre mann kommer ut av huset sitt og begynner å snakke med meg. Han er skuffet over at jeg verken snakker spansk eller japansk, men inviterer meg likevel inn til familien. Han er tidligere musiker, og datteren sitter i stua og har gitartime.

Jeg hadde gått forbi en bar på veien som så koselig ut. Kurage bar, som betyr manet. Jeg bestemmer meg for å gå inn. Her møter jeg på en japansk ung dame med en baby i armen. Åtte måneder gammel. Babyen altså. Hun var ca. 30. Mannen hennes sto bak disken og snakket gladelig engelsk. En stamgjest satt på en barkrakk. Jeg ble sittende lenger enn planlagt, jeg trivdes svært godt og det var fint å ha noen å snakke med. Det kan til tider være vanskelig å kommunisere på engelsk her.

Koselige mennesker på Kurage Bar

Dagen etter våkner jeg i 5-tida. Alt for tidlig, men fikk heller ikke sove mer. Jeg skal prøve meg på kitesurfing. Yay! Kitesurfing har vært på bucketlisten min en god stund nå. En 30 år-gammel italiener møter meg. Vi kjører innom Family Mart, stor kioskkjede her i Japan, spiser frokost og drar til en strand i Nanjo. Vi er først ute, men stranda er etterhvert full av andre kitere. Jeg snakker med noen av de. Jeg ble litt skuffet over opplegget. Jeg hadde virkelig håpet på å få prøvd meg på et brett etter 8 timer. Men jeg får vente tålmodig. Det tar en stund å bli vant til kiten.

Utsikten over der jeg prøvde med på kiten

Kite-læreren

Etter en lang dag med kiting drar jeg rett til baren fra dagen i forveien. De virker glade for å se meg igjen. Det blir øl og risbrennvin (Awamori) fra Okinawa. Det er liveopptreden denne kvelden. Det kommer mange innom, og noen er veldig interesserte i å snakke med meg. Jeg snakker med et par, der jenta har bursdag. Hun sitter med tårene i øynene hele kvelden. Jeg tror hun er overveldet av all oppmerksomheten. Bandet synger en gratulasjonssang, og hun tørker tårene. Jeg snakker med flere andre også. Sykepleieren fra kvelden i forveien, en ny bartender, en bokhandler og noen som er veldig ivrig på å snakke om Irland og spandere japansk alkohol på meg. Jeg er veldig trøtt, og bestemmer meg for å gå tilbake til hostellet da jeg nesten sovner mens vi spiller mariokart.

Konsert på Kurage

Konsert på Kurage

Okinawas tradisjonelle musikk, live

Okinawas tradisjonelle musikk, live

Advertisements

One thought on “Naha, Okinawa

  1. Det er så spennende og morsomt å lese om alt du ser og opplever på tur. jeg synes du er steintøff som reiser alene. gleder meg til neste bilder og innlegg og fortsatt god tur.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s