Taj Mahal

I går dro vi først til Shri Krishna Janmabhoomi som er Guden Krishnas fødested. Deretter kjørte vi videre til Taj Mahal. Torsdag var min første dag uten kaffe siden en helg uten i 2009, og jeg hadde ufattelig vondt i hodet den dagen. Det var skummelt hvor vondt det var. Jeg regnet med at dette var grunnen og drakk derfor flere kopper fredag, men glemte av dette i går. Hadde derfor ekstremt vondt i hodet igjen.Men vi kom oss til Taj Mahal. Her går utlendinger i en egen kø, mens indere går i en annen. Turister betaler 1000 rupees, og inderne betaler 40. Til gjengjeld kommer vi først i køen på nesten alle køer og guiden vår sier vi har, eller i det minste later som om vi har, førsterett på alle de gode bildestedene også, og presser seg foran de lange køene. Vi tar mange bilder, men igjen synes tydeligvis indere at det er mer spennende å fotografere oss blonde med blå øyne enn dette fine bygget. Det er vakter som blåser dem vekk med fløyte gang på gang, men de gir seg ikke. Vi tar bilde med mange av dem. 

Taj Mahal var som forventet. Det er noe jeg ville se mens jeg var i India, og selvsagt et særdeles pent syn, men ikke det mest spennende jeg har gjort i mitt liv. Men fint å ha opplevd. Jeg trodde det skulle være enda flere folk, så dette var en positiv overraskelse. 

Vi er sultne og slitne etter Taj Mahal og Varun vil ta oss med på en bra restaurant ikke langt unna. Vi går inn og den virker veldig bra. Akkurat det vi trenger nå. Og jeg krysser fingrene for at en så høystandard restaurant har kaffe. Der tar jeg feil. De serverer heller ikke øl, til vår store skuffelse. Etter at Varun prøver å godsnakke med servitøerene om at de skal få tak i kaffe, men de avviser, ringer han til fetteren som fikser ordentlig svart kaffe og iskald sterkøl. Vi er i himmelen. Vi kan ikke ta det med inn på restauranten, så vi setter oss i vanen og drikker ølet, som om vår var tenåringer som gjorde noe vi ikke fikk lov til. 

Maten var som vanlig storartet og Varun og jeg avslutter måltidet med en utfordring om å spise en halv chili. Og jeg som egentlig er pyse når det gjelder for sterk mat! Men jeg overlever dette også. Vi har fikset øl til bilturen hjem, så den er også reddet. Men alle er i grunn ganske slitne, og vi har en rolig biltur på vei tilbake til Himanshus hus. 

Nå er jeg i Rishikesh. Mer om dette senere. 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s