Jeg skal innrømme at jeg har vært dårlig til å blogge nå. Jeg prøvde å skrive et innlegg om hvert nevneverdige sted, men nå har jeg altså vært lenge på tre forskjellige øyer i «Gulf of Thailand» uten et eneste innlegg. Jeg skal ta de for meg her.
Ko Phangan var jeg på 13. til 18. mars. Svenskene og jeg tok bussen fra Phuket og fergen fra Chumphon til Ko Phangan. På bussen møtte jeg Lars som jeg kjenner fra Norge og to av hans venner. Det er alltid morsomt å treffe på bekjente helt tilfeldig i andre land. Da vi ankom Ko Phangan var jeg sliten og ville egentlig legge meg, men det viste seg at jeg hadde blitt anbefalt et skikkelig party-hostell, så det var ikke akkurat stille nok til å få sove der. Så vi tok noen øl/buckets og ble kjent med folk, og dro på stranden og så på flammeshow. Møtte Lars igjen nå også! Er det mulig? Møtte han for øvrig på Full Moon Party to kvelder senere også.
Det er en helt spesiell følelse å feste på stranden. Det er så varmt at du kan gå i shorts på kvelden, du kjenner sanden mellom tærne og ser utover den nydelige utsikten med havet, båtene, stjernene og lanternene som blir sendt opp mot himmelen. Det er mye av dette i Ko Phangan.
Jeg ble lett kjent med noen jenter på rommet og hadde noen travle og hyggelige dager her. Heldigvis fikk jeg endret min bestilling fra 40-mannsrom til 18, som var mer enn nok. Den andre dagen min møtte jeg to briter som jeg ble kjent med i Australia. Jeg visste at de skulle være på dette hostellet, men jeg hadde ikke fortalt at jeg hadde booket det samme. Så da jeg så reaksjonen deres ble jeg veldig glad. For øvrig, morsom historie. Jeg møtte de på Airlie Beach i Australia første gang. Og da vi ble tagget i samme bilde på facebook, fortalte Mamma meg at jeg hadde blitt tagget i samme bilde som sønnen til ei brite hun er venn med på facebook! De har vært venner der i omtrent seks år, og plutselig møter barna deres hverandre tilfeldigvis på andre siden av kloden. Jeg får ikke sagt det nok, jo mer du reiser, jo mindre blir verden!
Høydepunktet på Ko Phangan var så klart Full Moon Party. Dette er en strandfest som foregår hver fullmåne på denne øyen. Det er 5 000 – 30 000 mennesker som samles på stranden, drikker buckets, har på neonfargede klær og prøver å finne igjen vennene sine blant alle menneskene. Dette var moro å være med på, men det er nok ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen.
De fleste vennene mine på Ko Phangan dro videre til Ko Tao, og derfor fant jeg ut at jeg ville heller ha noen rolige dager for meg selv enn å bli med party-gjengen videre, og dro til Ko Samui. Her trengte jeg noen avslappede dager, så det første jeg gjorde var å finne et Yoga-senter og meldte meg opp til noen timer. På hostellet ble jeg raskt kjent med Melissa fra USA og Anton fra Sverige. Utrolig hyggelige mennesker, som jeg var med hele tiden på denne øyen. Alle tre ble lenger enn planlagt på hostellet, mye fordi vi fikk så god kontakt. Vi dro til et kjent tempel og en stor Buddha-statue der. Melissa ble med meg på yoga, og vi hadde en del timer med dette, noe som kjentes godt etter noen måneder uten ordentlig trening. Ellers slappet vi av på stranden, dro på et stort kveldsmarked (tok oss tre timer å gå gjennom hele markedet) og spiste middag på stranden langs sjøen.
Etter fire netter på Ko Samui tok jeg fergen til Ko Tao. Da jeg gikk ut på balkongen i hostellet mitt hørte jeg fire norske gutter snakke sammen på balkongen ved siden av min. På de thailandske øyene er det mange nordmenn og svensker, ja. Så vi skravlet sammen, og jeg hører fra gaten nedenfor at noen roper «Tonje», og det er jo selvsagt Lars, igjen! Dette er det tredje stedet vi møter hverandre tilfeldig i Thailand.
Jeg hadde fire dykkinger i Ko Tao, og det var herlig å være under vann igjen! Ko Tao er kjent for god og billig dykking, så måtte jo hit for å dykke litt! Etter to netter hadde jeg bestilt meg ferge og overnattingstogtur til Bangkok. Men jeg hørte feil av tiden, og klarte da selvsagt å miste fergen og derfor nattoget! Heldigvis hadde ikke flybestillingen min videre gått gjennom, så jeg fikk jo bare bli to netter til. Jeg gikk for å prøve å finne et informasjonssenter og finne ut hva jeg skulle gjøre, da jeg møtte på Lars og kameraten hans, IGJEN. Femte gangen nå. De hjalp meg og jeg fikk booket om billetten til den 26. for en gebyr på hele 20 kr. Så da ble det to dager til i Ko Tao da. Jeg tror jeg aldri får dratt fra Thailand, jeg. Men det er helt greit, for det er det mest fantastiske landet jeg har opplevd! Mine siste dager har jeg tilbragt med Lars og kameraten hans Jonatan. Vi har vært på stranden, en rolig uten turisme og slitsomme selgere. Paradis. Vi fant en koselig restuarant med veldig god mat der vi spiste de fleste måtidene våre, der de også hadde en andunge som kun var én dag gammel en av gangene vi var der! Jeg har aldri sett noe så søtt før (utenom kattepusen min hjemme da så klart). Love at first sight!
Nå er jeg på vei til Bangkok. Har tatt fergen over til Chumphon og sitter nå på bussen mot togstasjonen. Her skal jeg ta nattoget til Bangkok, og skal så videre til Sør-Korea. Planen var egentlig å reise til Filippinene nå, men da dette ikke passet så godt akkurat nå for Onar som jeg skal besøke der, så utsetter jeg det til senere på turen. Sør-Korea er 8-12 grader på denne årstiden, så det blir stor overgang fra over 30 grader til nesten norsk temperatur! Men jeg backpacker jo ikke for å ligge på stranden og bli brun, men for å oppleve verden, så det overlever jeg.
Jeg håper dere blir glad for at jeg endelig fikk tid til å skrive litt om hvordan det går med meg (superbra, forresten!!), og at det gjør opp for lite blogging i det siste. Sender alle dere der hjemme varme tanker, mens jeg enda er i varmen. Og jo, må ikke glemme å informere om at Karlsvognen er opp-ned i Thailand.
Tonje 